Jordbearbeidingsmaskineri fungerer først og fremst for å løsne og bryte opp jord gjennom pløying. Det inkluderer hovedsakelig typer som moldboard plog, skive plog og roterende plog. Gamle landbruksnasjoner som Egypt, Kina og Persia hadde primitive treploger trukket av okser for tre til fire tusen år siden. Moldboard-plogen ble først oppfunnet i Europa på 800-tallet. I 1847 ble skiveplogen patentert i USA. I 1896 oppfant ungarerne rotasjonsplogen. Moldboard-plogen er det mest brukte jordarbeidingsmaskineriet globalt. Skiveplogen utmerker seg ved å kutte gressrøtter, men dens dekkeevne er dårligere enn moldboard-plogen. Jorden som bearbeides av mugg- og tallerkenploger oppfyller generelt ikke kravene til såing når det gjelder finhet og flathet, noe som krever påfølgende operasjoner som harving og komprimering. Videre krever brøyting med muldbord- og skiveploger betydelig trekkraft, og den maksimale trekkraften som genereres av traktorer er begrenset av dekkvedheftsytelsen, noe som resulterer i underutnyttet kraft. Siden slutten av 1800-tallet har mange land og regioner utforsket nye jordbearbeidingsverktøy og har skapt forskjellige drevne jordbearbeidingsmaskiner, for eksempel roterende kultivatorer og roterende hakker. Deres fremtredende fordel er at de kan oppnå et veldig løst og fint fragmentert såbed på en gang, men de har lavere produktivitet, bruker mer energi og er mindre effektive enn moldboard-ploger når det gjelder nedgraving av stubb, ugress og gjødsel.
Siden første halvdel av 1900-tallet har amerikanere begynt å fremme redusert jordbearbeiding og ingen-bearbeidingsmetoder, ved å bruke meiselploger for dyp jordarbeiding i stedet for moldboardploger for jordbearbeiding. Deretter bearbeides overflaten lett og stubben fjernes ved hjelp av en tallerkenharv, noe som resulterer i en nedgang i bruken av muggploger
